Nahr al-Kalb
| Nahr al-Kalb | |||
|---|---|---|---|
| (ar) نهر الكلب – «Hundeelven» | |||
 Middelalderbro over elva. | |||
| Land |  Libanon | ||
| Guvernement | Libanonfjellene Keserwan-Jbeil | ||
| Lengde | 30 km[1] | ||
| Start | Libanonfjellene | ||
| Munning | Middelhavet ved Jounieh | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 33°57′26″N 35°35′47″Ø | ||
 Nahr al-Kalb 33°57′28″N 35°35′46″Ø | |||
Nahr al-Kalb (arabisk: نهر الكلب; «Hundeelven») er en periodisk elv i Libanon. Den har en lengde på 30 kilometer fra kildene i Libanonfjellene. Om sommeren er eneste kilde i nærheten av Jeitagrotten noen kilometer fra kysten; øvre løp er da uttørret.[1] Utløpet i Middelhavet er like sør for byen Jounieh.
Nahr al-Kalb ble i antikken kalt Lycus eller Lykos; gresk for «ulv».
Ravinen som Nahr al-Kalb flyter gjennom har vært bebodd siden paleolitikum. Generaler og erobrere fra fortiden har tradisjonelt brukt området ved elvens munning som et sted for minnesmerker over deres erobringer og kampanjer. På begge sider av elva er det hugget om lag 20 innskrifter fra ulike epoker inn i klippeveggene.
Her finnes tre hieroglyfiske steler fra egyptiske invasjoner, inkludert en avtale fra 1200-tallet f.Kr. som konkluderer med at Ramses II satte Nahr al-Kalb som grensen mellom Egypt og området til hetittene. Det finnes også kileskrift-inskripsjoner fra assyriske og babylonske konger, samt greske, romerske og arabiske påskrifter. Andre innskrifter handler om Napoleon III's invasjon i 1860, Libanons uavhengighet fra Frankrike i 1943 og den israelske tilbaketrekkingen fra Sør-Libanon i 2000.[2]
I 2005 ble minnesmerkene ført opp på UNESCOs liste over verdens dokumentarv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Al-Kalb River Encyclopædia Britannica
- ^ «Nahr al-Kalb "The Dog's River" | Live Love Lebanon». www.livelovelebanon.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2018. Besøkt 24. mars 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nahr al-Kalb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
